MISLYKKA...

Denne teksten er 2 mneder siden den ble skrevet og jeg klarte aldri bestemme meg for om jeg ville legge den ut eller ikke. Jeg har tatt flere runder p det, men med tanke p at det er det som beskriver mest hvordan jeg har det n s har jeg bestemt meg for legge ut den. Den ble skrevet fr jeg ble sykmeldt og begynte g til psykolog - men for vre rlig, s er ting slik fremdeles.. Og som alltid er det veldig rotete, men da fr dere jo en liten flelse av hvordan det er i hodet mitt. Det er nemlig dette rotet x 1000...


I det siste har jeg flt meg mislykket i alt jeg gjr. Jeg har ikke ork til noe, og jeg gjr ikke stort annet enn ligge p sofaen med dataen foran meg. Jeg str opp, drar p jobb, gr hjem og setter meg i sofaen. Og der blir jeg fort sittende til jeg skal legge meg. Og nr jeg frst legger meg, s blir jeg liggende tvinne med masse tanker i hodet mitt. Og slik blir jeg liggende til jeg blir s sliten at jeg slukner i 4-5 tida ogs skal jeg opp igjen til 6. Jeg er sliten som bare det, men jeg er ikke trtt. Jeg.. er bare tom, p en mte.

Hvordan jeg skal forklare hva tankene mine handler om vet jeg ikke. Mest av alt handler det vel om det at jeg ikke liker meg selv, i det hele tatt. Jeg liker ikke utseende mitt, og jeg har blitt altfor klar over hvordan jeg ser ut i det siste. Selv om jeg vet at all aktiviteten i sommer har ftt positivt resultat, s fler jeg meg strre enn jeg noensinne har vrt selv. Det er s ille at jeg bare vil gjemme meg i store daffisklr hele tiden, og aller helst unng folk. Jeg unngr se meg selv i speilet til og med, av en s enkel grunn som at jeg hater det jeg ser i det. Jeg orker nesten ikke ta bilder av meg selv for jeg ser ikke noe annet enn feil nr jeg gjr det. Store bollekinn, dobbelthake, ser ut som en giga hval and so on. Jeg hater alt jeg ser for vre helt rlig..

Men, jeg hater ogs det inni meg, hvis jeg kan kalle det det. Jeg hater det at jeg lar ting g s inn p meg og at det skal s lite til for at trene triller nedover kinnene mine. Jeg hater det at s fort noen spr meg hvordan det gr, s kommer trene frem og det fles som om jeg kommer til falle sammen. Jeg hater det at jeg ikke klarer la folk komme nr meg og at jeg ikke klarer fortelle folk hvordan jeg har det. Jeg hater det at jeg i stedet for fortelle det som det er, bare klistrer p et smil og later som at alt er supert. Jeg hater meg, enkelt og greit.

Jeg skulle nske jeg hadde hatt noen snakke med. Noen som bare lyttet, noen som spurte alle de riktige sprsmlene, men uten nekte p alt som blir sagt. Det jeg trenger n er bare f ut alt uten noen som sitter der og sier at det ikke er sant. Men mest av alt trenger jeg ha noen her. For dagene er s altfor lange og altfor triste slik som det er n...

Jeg skulle nske at det var noen her som kunne gitt meg en lang klem og nektet slippe meg fr de s at det gikk bra med meg. Jeg skulle nske det var noen her som kunne ftt meg opp av sofaen og funnet p noe med meg. Jeg skulle nske det var noen her som jeg kunne snakket med nr klokka er 3 om natta og jeg ikke klarer sove p grunn av alle tankene.

~ Gunnais


  0 kommentarer p "MISLYKKA..."


Legg igjen en kommentar

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:

Designet er laget av CAROLINE MARIA


Velkommen!




Gunn Elisabeth. 18 r. Glad, til tider barnslig og rar, men ogs sta og langsint. Usaklig blogg, og kanskje deprimerende.

arkiv


November 2013
Oktober 2013
September 2013
August 2013
Juli 2013
Juni 2013
Mai 2013
April 2013
Mars 2013
Februar 2013
Januar 2013
Desember 2012

kategorier


Anbefalinger
Blogg
Fun facts
Hverdag
Me wants
Mobilblogging
Musikk & Quotes
My place :)
Mneden som var
Oppskrifter
Tanker & Meninger
Tips&Triks
Utfordring
Weheartit

favoritter


blogg.no
F din egen blogg!

designet er laget av:


Caroline Maria

hits